Golf og doping

EuropaTour og NIF/NGF ble ikke enige om hvilket antidopingsystem som skulle brukes. Dermed ble det ingen Challengetour i Norge i 2019. Felles mål må være en "ren" idrett og likhet for loven.

Viking Challenge på Miklagard ble en suksess i 2018 men avlyst i 2019. Årsak: European Tour ville ikke akseptere krav fra NIF og NGF om at WADAs regelverk skulle gjelde for turneringen.

Doping kan defineres som illegale prestasjonsfremmende midler og metoder innen all idrett. Dessverre er doping svært utbredt, særlig innen idretter som krever styrke og utholdenhet. Det internasjonale antidoping-byrået, WADA, har vedtatt et omfattende system som skal forhindre doping. Men erfaring viser at det er langt frem til målet. Juksemakerne har hittil ligget et hestehode foran.

Hvor utbredt er doping? I boken «Den store dopingbløffen» utgitt på Kagge forlag i 2014 skriver Mads Drange at: «du skal være enten dum, ha dårlige rådgivere eller være svært uheldig for å teste positivt». Noen idretter er svært lukrative, både for utøvere og strukturer rundt dem, og de store internasjonale idrettsorganisasjonene rår over store verdier. Der hvor det er mange penger involvert, vil det også være midler til å unngå eller omgå et regelverk og rutiner som skal sikre rettferdig konkurranse. Det er mer enn sannsynlig at de dopingsakene som kommer til syne i offentligheten, bare representerer toppen av isfjellet.

Hva så med golf? Et søk på «golf og doping» på Google gir over 8 millioner treff. At det er mange penger involvert i internasjonal golf er hevet over tvil. Golf er en av de største ideretter på verdensbasis, og de store internasjonale golforganisasjonene (PGA, USGA, Europa Tour) har både makt og rikdom. Sammen innførte de en antidopingavtale i 2008 i regi av World Golf Foundation. Det kan kalles bedre sent enn aldri, selv om Gary Player har uttalt at «We are never going to stop doping in golf».

Hvem er så «tatt»? Siste tilskudd er Matt Every som i oktober 2019 ble ekskludert fra PGA-touren i 3 måneder for bruk av cannabis. Det kan diskuteres om cannabis er reelt prestasjonsfremmende og ikke bare «recreational», men det står uansett på listen over forbudte midler. I 2010 fikk Every samme dom for samme forhold. Han hevder at han tar cannabis av medisinske årsaker og at han ikke kan bruke noen andre medisiner mot tilstanden. Cannabis er tillatt for medisinsk bruk i mange stater i USA, inkludert Florida hvor Every bor Men han sier ingenting om hvilket medisinsk problem som ligger til grunn. Every har to seire på touren, så formen skulle være god nok.

Et annet kjent tilfelle er Vijay Singh. Han testet positivt på veksthormon i 2013. Forklaringen var at han hadde brukt Deer antler spray (antler betyr gevir) uten å vite at det inneholdt det forbudte stoffet. Det kvalifiserte til en unnskyldning fra PGA og ingen straffereaksjon. Dustin Johnson er «tatt» for både kokain- og cannabisbruk. Han ble utestengt i 3 måneder i 2014. Tiger Woods navn har blitt nevnt sammen med en kjent canadisk «doping-lege», men han hevder sin uskyld og er blitt trodd på det.

Andre (og mindre kjente) golf-navn med milde straffer for doping-forhold er Robert Garrigus, Bhavik Patel, Doug Barron, Scott Stallings og Christian Bezuidenhut. Flertallet har brukt marihuana, men sistnevnte testet positivt for beta-blokker i 2014 og hevdet han brukte det mot stamming som skyldtes inntak av rottegift som liten. To års utestengelse ble redusert til 9 måneder. Beta-blokker er et middel mot høyt blodtrykk som også reduserer pulsfrekvensen.  Stoffet ble kjent i idrettsmiljøet da rifleskyttere tok det i bruk mot skjelving. Og mange skuespillere og eksaminander har forsøkt beta-blokker mot lampefeber, mer eller mindre vellyket.

De fleste som blir tatt for bruk av dopingmidler, uansett idrett, unnskylder seg med til tider fargerike historier og forklaringer. Bevis for (mis)bruk samles i urin eller blod. Det er kanskje symptomatisk at blodtesting i golfsammenheng først ble vedtatt i 2017 og innført under The Open på Carnoustie i 2018. Kjente navn som Nick Prize, Gary Player, Greg Norman, og Rory McIlroy hadde da i årevis advart om at det var for lett å sno seg unna uten blodige bevis. Blant annet fordi en blodprøve forteller om status der og da, mens en urinprøve er både unøyaktig og lettere å manipulere. Cannabis kan gjenfinnes i urin i opptil flere uker etter inntak.

Golf og tennis har i mange år benyttet seg av verdensranking. Dette blir nå innført også innen friidrett. Man mener at det vil redusere dopingproblemet fordi man må delta ofte for å skaffe seg nok rankingpoeng. Hittil har en enkelt topprestasjon vært nok til innbringende invitasjoner, og man kan så i større grad velge når man vil konkurrere og «bygge seg opp» på dop i forhold til det. PGA arrangerer golfturneringer hver uke nesten hele året, og man får ikke høyere ranking av å sitte hjemme. Da blir det vanskelig å skjule juks. Kanskje det er en vesentlig årsak til at det er så lav forekomst av doping i golf?

Det er en ikke altfor original profeti at vi aldri kommer dopingproblemet til livs. Selv WADA har vist seg å komme til kort ved flere anledninger. Markedsverdien av golf på toppnivå er så høy at noen alltid vil la seg friste, og det er penger nok i systemet til å dekke over misbruk. Det er påfallende at det er så få tilfeller og så milde reaksjoner og så lite kjente spillere som er rapportert. Men det er lov å håpe at PGA, USGA og Europa Tour vil nærme seg filosofien, regelverket og rutinene til WADA og at WADA får en mer sentral plass og tyngde i det internasjonale idrettsmiljøet. Da får vi kanskje en Challengetour til Miklagard igjen.

Hvis man kan bli enige om å samle de ulike dopinlister som florerer til ett felles dokument og behandle alle spilllere likt, vil man være langt på vei.

 

Kilde bl.a. Christian Døvle, Norsk Golf 2015.