Kristiania Golfklub - Oslo Golf Klub fra 1925

Kristiania Golfklub ble stiftet 13. juni 1924. Navnet ble i 1925 endret til Oslo Golf Klub og i 1946 til Oslo Golfklubb. (teksten fortsetter under bildet)

Etter et forberedende møte i det amerikanske generalkonsulatet ved årsskiftet 1922-23 ble det for alvor diskutert planer om en golfklubb i Kristiania. Det ble startet en medlemstegning, men interessen var ikke stor, og arbeidet med å verve medlemmer stoppet opp 1. juni 1923.

Heldigvis ble initiativet tatt opp igjen, og – fremdeles uten at klubben var stiftet – ble det den 1. juni 1924 skrevet kontrakt med godseier Nini Egeberg på Bogstad Gaard, om leie av ca. 150 mål innmark beliggende syd for Bogstadvannet.

Den 13. juni 1924 ble Kristiania Golfklub stiftet. Konstituerende generalforsamling fant sted i Bjerkoddlåven på Bogstad. Låven skulle bli klubbens første klubbhus. Navnet på klubben ble i 1925 endret til Oslo Golf Klub etter at byen Kristiania ble omdøpt til Oslo 1. januar 1925. På klubbens generalforsamling 4. des. 1946 ble det vedtatt ny navneendring, og klubben har siden beholdt navnet Oslo Golfklubb.

Det er Ragnar Halle som først og fremst forbindes med dannelsen av Kristiania Golfklub. Halle hadde studert i Aberdeen, og der hadde han fattet interesse for golf. Han hadde blant annet arbeidet som ”gentleman-apprentice” hos Storbritannias ledende golfarkitekt, Abercrombie, da denne utarbeidet og laget de første 18 hull for Addington Golf Club i Surrey.

Da Halle kom tilbake til Norge i 1921, tok han opp spørsmålet om ikke vi også burde ta opp denne sporten. Både i Sverige og i Danmark var man i sving, bokstavelig talt, så hvorfor ikke i Norge? Hans forsøk møtte liten interesse.

Det varte ikke lenge før Halle, sammen med sin forretningsvenn R.M. Peterson, fant frem til et jorde ved Husebygrenda som de mente kunne passe for formålet. På denne eiendommen, som tilhørte Forsvarsdepartementet, fikk de tillatelse til å opparbeide 3 korte hull og til å spille der inntil videre.

Sammen med noen venner spilte de på dette jordet en stund, men fant snart ut at lysten på ekspansjon var der i fullt monn.

Etter hvert kom Halle og hans venner i forbindelse med den amerikanske konsul Snyder, som på sin side savnet sin golf meget sterkt. Etter et møte på konsulens kontor, ble det enighet om å søke etter et egnet område for en golfbane, og det ble gjort undersøkelser så langt vekk som i Drammen og på Larkollen.

De stedene som vekket mest interesse, var et 200 mål stort område vest for Sørkedalsveien like nord for daværende Huseby Skole, samt det område som nå er Øvrevoll Galloppbane. Prosjektet strandet imidlertid på at det krevde kjøp og store investeringer før banearbeidene kunne påbegynnes.

Arbeidet med å tegne det nødvendige antall medlemmer gikk tregt. Vinteren 1924 fikk Ragnar Halle besøk av sin venn, amerikaneren R.I.B Roessle. Han kunne fortelle at han hadde sett jordene på Bogstad Gaard, og at disse kunne være perfekt for en golfbane. Da fattet man nytt håp.

Initiativtakerne tok kontakt med Westye Egeberg på Bogstad Gaard, men han var overhodet ikke interessert i noen form av samarbeid. Senere henvendelser ble imidlertid mer vellykket, og den 1. juni 1924 ble det skrevet en kontrakt vedrørende leie av områdene Maurhaugen, Fossum-ekeren og Bjerkodden, samt Bjerkoddlåven til en avgift av kr. 5 000,- per år.

Straks etter at den konstituerende generalforsamlingen var avsluttet, ble det spurt om når man kunne starte å spille.

Ragnar Halle stakk ut området for den første 9 hulls banen, og man gikk straks i gang med arbeidet. En senere godt kjent skikkelse i klubben, Joe L. Ohman, hadde spilt noe golf i USA og kjente til sandgreens. Man startet da også med dette på Bogstad. 

Allerede i august 1924 ble ”rundskrivelse nr 1” sendt ut til medlemmene med informasjon om at arbeidet med banens første hull var igangsatt. «9 hull med sandgreens var i orden, dog uten teesteder (teestedene besto av store kokosmatter) og bunkre». De ventet på økonomien.

I 1925 ble Johan Grøttumsbraaten knyttet til klubben som baneformann og assisterende greenkeeper.

Gilbert Heron, fra Murcar i Skottland, kom til Oslo Golf Klub i 1926. Med avbrudd av et opphold i København (1928-30) og som krigsfange i Tyskland (1940-45), virket han som head pro i klubben til han døde i 1957. Golfentusiasten beskrev ham som følger: ”Til dette nybrottsverk i en skog av noviser trengte vi nettopp en som elsket sporten for dens egen skyld og som ikke i første omgang tenkte på arbeidsdagens lengde og egen vinning”.

Når Gibbie ikke ga timer, spilte han gjerne med de nye håp, og ga alltid diskrete råd og vink.  Selv om han hadde overskudd til å produsere både golfkøller og golfballer i den perioden han satt som fange i Tyskland, satte denne tiden åpenbart dype spor i ham. Det slet han med, hele tiden i det stille, men likevel var han helt til det siste en aktiv og kjær skikkelse på Bogstad. Han likte alle, alle likte ham, og han ble dypt savnet i klubben som bekostet hans begravelse.

Det er et ganske fornøyelig poeng, at olcebarn av Gilbert Heron og Ragnar Halle – de to mest profilerte personligheter på Bogstad i mer enn en generasjon – giftet seg i mai 2013. 

I 1928 leiet klubben nye 30 mål på Fiskerodden (vannhullet) mot en årlig avgift på 500 kroner samt medlemskap for godseier Egeberg og frue. Samtidig med at dette nye området ble opparbeidet ble det anlagt 3 gressgreener som prøve, og ikke lenge etter var sandgreens en saga blott.

I 1929 var klubben gjeldfri etter opparbeidelse av en bane med 9 hull og oppgradering av klubbhuset. Årets Generalforsamling førte en rekke nye folk inn i styret og den nye banekomiteen. Med Olaf S. Heyerdahl som banekomitéens formann, drøftet man snart mulighetene for å utvide banen til 18 hull.

Etter nye forhandlinger med Bogstad Gaard, fikk klubben leie ytterligere areal på ca. 250 mål i 1932. Dette skulle muliggjøre utvidelsen med 9 hull, slik at anlegget i 1932 kunne åpnes for spill på en 18 hulls bane hvorav 3 hull var anlagt på Himstad (nåværende Bogstad campingplass). Samtidig med utvidelsen av anlegget, ble det installert et vanningsanlegg etter at erfaringer for lengst hadde vist at vann måtte til i visse perioder.

I avtalen mellom Bogstad Gaard og Kristiania Golfklub står det bl.a. ”Bjerkoddlåven leies av Golfkluben og innredes efter eget ønske”.  Ikke bare ble det konstituerende møtet avholdt i låven, men den gjorde også god tjeneste som klubbhus i de første årene. Etter hvert begynte det gamle bygget å utspille sin funksjon som klubbhus. Taket lekket, grunnen beveget seg og behovet for større utbedring meldte seg.

På ekstraordinær generalforsamling i november 1933 fikk styret fullmakt til å gå igang med bygging av nytt klubbhus, og i 1935 ble dette tatt i bruk.

1939 ble av naturlige årsaker siste "normale" sesong før krigen brøt ut i april 1940.

I juli 1943 brant låven og dette er beskrevet på denne måten i jubileumsboken for de første 25 år "En eller annen, som ikke unte noen hverken golfen eller den bitte lille biten bane som fantes under krigen, satte fyr på den en sommerkveld og maskiner og tilbehør strøk med. Låven var nemlig gått over til redskapsskur".

 

 

 

 

Ragnar Halles notat om opptakten til golf i Norge
Instruks for Caddies
Regler for spillere vedrørende Caddietjenesten
Gilbert Herons ansettelseavtale
Oslo Golfklubb 25 år (1925 - 1949)
Oslo Golfklubb 50 år (1925 - 1975)
Oslo Golfklubb 75 år (1924 - 1999)