Herresiden i norsk golf i årene 1924-1940

Golfsporten ble i årene frem til 1940 dominert av mannlige utøvere. (teksten fortsetter under bildet)

Det finnes ingen oversikt over hvem som spilte golf på Åndalsnes i 1905. Kristiania Golfklub (Oslo Golfklubb) ble stiftet i 1924, og det var 40 personer, alle herrer, som var til stede på stiftelsesmøtet 13. juni. I 1929 var det totalt 185 medlemmer i klubben, og av disse var det 107 aktive medlemmer og 33 damemedlemmer. Det sies ikke noe om at damene var aktive medlemmer.  Styret i klubben bestod i hovedsak av skibsredere. 8 av klubbens medlemmer var såkalte «konsulære». Her var innslag fra den engelske, belgiske, svenske, kanadiske og amerikanske ambassade.

I tillegg satt utlendinger, uten diplomatisk tilknytning, sitt preg på golfsporten. En som spesielt må nevnes var  Joe L. Ohman. Blant annet vant han det første klubbmesterskapet som ble avholdt i 1925. Pokalen «Golfchampionship of Norway» var gitt av Sir Francis O. Lindley og den har senere blitt benyttet som den offisielle pokalen i norgesmesterskap. 

I 1926 skulle det tas ut et 8-manns lag til å spille lagkonkurranse mot Gøteborg Golfklubb. Det lyktes ikke å finne 8 spillere, men 4 menn ble sendt til å spille i den individuelle konkurransen. Olav (Ola) Heyerdahl endte på en hederlig 3. plass. Konkurransen mot Gøteborg Golfklubb ble en årlig foreteelse og var med på å gi norske spillere internasjonal erfaring.  Når det gjelder utstyr, kan det nevnes at i 1929 ble køller med stålskaft godkjent til bruk i konkurranser.

I 1940 var det kun 4 golfbaner (klubber) i Norge; Oslo GK, Borregaard GK (stiftet 1927), Høsbjør GK (stiftet 1935) og Bergen GK (stiftet 1937).  De 3 siste var stiftet i hhv 1927,Borregaard med sin 9-hulls bane (fra 1929) var mest å regne som en «lukket» klubb for personer tilknyttet den britisk-eide bedriften Borregaard Industrier. Høsbjør GK kunne glede seg over å benytte 9-hulls banen bygget av Høsbjør Turisthotel, og Bergen GK hadde en 9- hulls bane utenfor Bergen. Det finnes lite eller ingen informasjon om sportslige prestasjoner utenfor klubbmiljøet for disse tre klubbene. Det kan dog nevnes at Borregaards beste spiller, Trygve Borgen, hadde hcp 20 i 1932.

Når det gjelder Borregaard, står det i golklubbens jubileumsbok at det stort sett var Borregaards høyere funksjonærer og noen av byens øvrige "befolkning" som brukte banen, og da sannsynligvis for avkobling og mosjon i en form for lek kombinert med sosialt samvær. Man så vel ikke på golf som noen idrett slik det har blitt senere.

Det er derfor ikke unaturlig at det var spillere fra Oslo Gofklubb som dominerte sporten frem til 1940. Fra denne klubben kom også flere personer som kom til å prege utviklingen av norsk golf etter krigen. Bl.a. kan nevnes Ragnar Halle som var en av pionerene innen norsk golf, Olaf Heyerdahl som var vår første spiller av internasjonalt format (han spilte på sitt beste til scratch, vant 11 NM i perioden 1930 – 1951 og deltok med heder i British Open) og ikke minst Arild Wahlstrøm. 

Det hører også med til historien at noen av caddiene fra den tiden, bl.a. John Johansen og Kaare Kittelsen, ble å finne blant de spillere som etter krigen gjorde seg kjent som fremragende spillere og representanter for golfsporten.